Fra 01.01.2020 tilbyder jeg ikke psykologiske tjenester.
Jeg har 12.06.2024 anmodet norsk Helsetilsynet om at fjerne mig fra registeret over autoriserede psykologer.

Følgende tekst er forfattet på norsk indtil jeg får anledning til at ændre dette.

Selv-følelse, selv-tillit og selv-verd
Der er flere beslektet begrep som har med selvet å gjøre. Betegnelsene kan virke uklare og brukes mange ganger om hverandre. Vi har for eksempel disse ord selvfølelse, selvtillit, selvverd, men også selvaktelse og selvrespekt. Det er nyttig å definere hva man forstår ved det ene og det andre. Definisjonene nedenfor med gradering av selvfølelse, henholdsvis selvtillit og selvverd er mine formuleringer, som jeg dog tror at mange fagpersoner kan tilslutte seg. Merk at den foreslåtte gradering medfører en form for mental verdiskalering. Med utgangspunkt i, at disse begreper alle har utgangspunkt i personens «selv» går den skala, jeg opstiller, fra noe genuint «indre» til noe mer «utvendig».

Selv-følelse
Selvfølelse er en positiv og støttende opplevelse innenfra. God selvfølelse innebærer å oppleve seg sikker på egne følelser. Det vil si ikke bare ha meninger, men å oppleve seg selv som trygg. Det er den dype opplevelse av verdi. Selvfølelse medfører sikkerhet i forhold til utvendige utfordringer. Men også til en viss grad overfor indre konflikter, som blir forbigående. Det vil være en helhet med balanse og oppmerksomhet. Den indre sikkerhet er ikke avhengig av andre menneskers bekreftelse, men gir personen mulighet for å romme innspill fra andre. Selvfølelsen er ikke avhengig av egne prestasjoner, for eksempel å få gode eksamenskarakterer, å ha mange penger eller å ha en jobb med status. Posisjon i samfunnet er ytre forhold og har ikke betydning for selvfølelse.

Selvfølelse oppstår når personen tidlig er blitt bekreftet på et grunnleggende nivå og deretter har omgjort denne aksept til en indre opplevd sikkerhet. Personen har lært selv å videreføre bekreftelsen fra andre. Selvfølelsen er forankret i å føle kroppen, det vil si i å merke velvære og trygghet med kroppen som kilde. Selvfølelse medfører ikke uavhengighet av følelser, det er nærmere motsatt, at det er en nær sammenheng mellom et variert følelsesliv og selvfølelse. Selvfølelse medfører en indre ro. Selvfølelse er et mentalt anker.

Selv-tillit
Selvtillit er noe annet enn selvfølelse. Selvtillit går ut på å oppleve seg bekreftet på ytre egenskaper, for eksempel utseende og prestasjoner, men ikke på grunnlag av indre følelser. Selvtillit beror på atferd, ikke på indre kvaliteter. Selvtillit er den tro eller tillit som personen kan ha til seg selv med hensyn å gjøre inntrykk. Dvs. at reaksjonen fra omgivelsene er nødvendig.

Man kan for eksempel ha tillit til seg selv ved å være god til å kjøre bil. Eller det kan være erfaring og medfølgende tillit til seg selv med hensyn til å være sjarmerende, å være god i fotball, eventuelt å vite mye om fotball og dermed underholde sine omgivelser med dette tema. Eller eventuelt å ha evne til å snakke over hodet på omgivelsene og forveksle dette med kompetanse.

Enkelte kan ha stor selvtillit men liten selvfølelse, hvilket er en sårbar tilstand. Man kan tenke på personen som er vant med å dominere sine omgivelser med å fortelle om de siste fotballkamper, men som fratas denne mulighet, fordi det ikke er interesse for det og som deretter kan oppdage ikke å ha noe annet å komme med.

Motsatt kan det være god selvfølelse, det vil si en sikker fornemmelse av egen verdi og en indre kontakt med seg selv, uten at personen legger vekt på ytre prestasjoner. Personen kan for eksempel føle seg veltilpass uten nødvendigvis å sjarmere alle, eller å måtte konkurrere med diverse paratviten. God selvfølelse annullerer i en viss grad spørsmålet om selvtillit.

Selv-verd
Selvverd skiller seg både fra selvfølelse og selvtillit. Selvverd er, i den her definerte form, en helt kunstig valuta. Det er personens forestilling om egen posisjon, status og rolle. Her gjelder det ikke (nødvendigvis) faktiske evner til f.eks. å kjøre bil, ferdig-viten og lignende prestasjoner. Selvverd er adskilt fra virkeligheten. Det gjelder ikke om følelsesmessig kontakt med seg selv eller med andre, fordi den er der ikke. Selvverd beror på at vedkommende måler seg selv i forhold til andre, men uten å ha noen kontakt.

Tradisjonelle synspunkter har ofte betydning for opprettholdelse av selvverd, fordi tradisjon kan tilby enkle målestokker til å sette seg over omgivelsene. En gruppe mennesker kan for eksempel støtte hverandre i et felles opplevd selvverd – en «vi er bedre enn de» -oppfattelse, det vil si en bekvem felles illusjon.

Opplevelsen av selvverd trenger allikevel ikke å tilsvare andres opplevelse. Det er lett å finne eksempler på personer som setter seg selv høyt uten at andre synes det samme.

Selvverd er en individuelt konstruert ide om en selv, som i noen tilfeller kan kollapse fordi det ikke er styrke fra en indre følelse, dvs. fra selvfølelse. Det kan være et problem hvis illusjonen om selvverd er det eneste som holder personen sammen.

Narsissisme er prototypen på selvverd uten selvfølelse. Narsissisten opplever seg som verdens selvfølgelige sentrum og kan i noen tilfeller bli støttet i denne rolle av omgivelser som har behov for en slik person. Narsissisten medfører dog ofte ulemper og somme tider store skader på omgivelsene.

Selvfølelse – i form av kontakt med et velutviklet spektrum av egne indre følelser – annullerer muligheten for ensidig selvverd og narsissisme. Hos personer med god selvfølelse vil behovet for ensidig å markere seg selv på bekostning av omgivelsene bli balansert av evnen til empati, det vil si evnen til å sette seg i andres sted og føle hva andre føler.

Juni 2024