Angst

Innholdet på disse nettsidene redigeres fortløpende. Du er velkommen til å stille spørsmål per epost, også anonymt hvis det er å foretrekke, og dermed bidra til temaer som trenger å forklares bedre.

Det er en alminnelig oppfattelse at depresjon og angst er utbredt. Mangel på behandlingskapasitet får mye oppmerksomhet i medier, og da spesielt til disse lidelsene, og det er en stadig pågående diskusjon om hva den riktige behandlingen er.

Under denne lenke vil jeg skrive om hva angst er og hva man kan gjøre med den. Jeg kommer etter hvert til å skrive om en rekke temaer på disse sidene.

Angstens nyttevirkning

Tenk deg noen år tilbake i tid. Utenfor inngangen til der hvor du og din familie bor – en stor naturlig hule i fjellet – er mørket i ferd med å falle på og du kan høre nattens lyder. Det rasler i krattskogen av smådyr og langt borte fra en tretopp hører et for deg veldig kjent varselshyl fra en fugl. Rett innenfor hulens åpning flammer ilden og lukten av måltidet brer seg. Familien din sitter ved ildstedet mens barna leker bak dem. Du har det fredelig og fint. Men plutselig er du oppmerksom på noe ubestemmelig som ikke føles bra, det er først ingen tanke, det kjennes bare som et stikk i brystet. Din oppmerksomhet rettes hurtig som lynet imot huleåpningen og det som er utenfor, du er allerede på vei. Der er ingen tanker, din kropp reagerer bare, du er der ute, har grepet barnet og trukket ham i sikkerhet før din tanke registrerer hva du holder på med. Uten å tenke ble du oppmerksom på at lyden fra din minste sønn ikke var innenfor den sikre krets. Ditt nervesystem fungerte automatisk og medførte overlevelse. Nesten uten at hjernen koblet inn. Det kunne ha gått ille, men ditt nervesystem er innrettet slik at du ikke alltid trenger å tenke. Det kan gå for langsomt.

Eller tenk på – senere i en annen tilværelse - at du er ved gangfeltet på gaten. Det er ikke mye trafikk og det er en bakgrunn av kjente lyder, gummi mot asfalt, fottrinn, byens stemmer. Du er i dine egne tanker. Uten å tenke begynner du å krysse kjørefeltet, du skal over på den annen side. Plutselig hører du brølet fra et flertonet horn og du merker samtidig din mage og bryst trekke seg sammen. Det føles som om det går et støt gjennom dine armer og bein. Sansene oppfatter noe stort og voldsomt som er tett på deg. Du tenker ikke; du reagerer. Kroppen din velger å løpe så du kommer utenfor trailerens kurs. Du unngår å bli påkjørt. Dine automatiske, tankeløse reaksjoner har reddet deg. Det er godt vi har slike enkle, hurtige og effektive funksjoner.

Tenk så at du er på et personalmøte i den pedagogiske institusjonen hvor du arbeider. På dagsorden er å fordele oppgaver blant medarbeiderne. Det er oppgaver som medfører privilegier og status. Du merker en rekke ubestemmelige signaler fra kroppen din; pusten blir anstrengt og magen trekker seg sammen. Du tenker ikke, det bare skjer. Herfra kan det gå litt forskjellig.

Du klarer kanskje å koble inn tanker og oppmerksomhet, og du klarer kanskje å se at sjefspedagogen snakker med alle andre enn deg for eksempel, noe som du har lagt merke til også andre ganger. Muligens er du en av de som er dyktig til å takle vanskelige personalmøter. Kan hende du tar initiativet i gruppen av kolleger, slår deg ned rett ved siden av ham som du i mørke stunder oppfatter som selvutnevnt verdensmester og deltar i samtalen på diskret, effektiv og passende måte, så du får del i de viktige kollegiale goder. Hvis du er blant de heldige har du mer eller mindre støtte av dine tanker til å klare deg.

Men det kunne også være slik at du reagerer motsatt – ineffektivt –  at du setter deg i et hjørne og at du deretter ikke kommer inn i samtalen. Det kan gå helt automatisk at du gjør slik – uten å være oppmerksom på det. Men det er samtidig også en mulighet for at du tenker på hva du gjør og at du er smertelig oppmerksom på din dårlige strategi.

En slik situasjon, et ubehagelig personalmøte for eksempel, kan gå lett for noen mens det for andre kan være preget av angst. Angsten kan være der nesten uten tanker eller du kan ha evne til å tenke mer eller mindre klart selv om du har angst. Tidligere erfaring og trening spiller inn på dette.

I alle eksempler er det fare og angst. Det kan gå bra eller ille. Vi kan lett se nytten av angsten, når den hurtig setter kroppen i alarm og gir impuls til å avverge fare. Det hele kan foregå uten tanker. Men det kan også være grader av tankevirksomhet. En gjennomgående mekanisme er at det ved stor og overhengende fare er liten tankevirksomhet og hurtig automatikk. Disse reaksjonene har et biologisk grunnlag som vi skal se på.

Angstens fysiologi

Det menneskelige sensorisk-motoriske system er innrettet slik at det er mulighet for både langsomme og hurtige reaksjoner, med og uten tankevirksomhet, og graderinger av dette.

Langsomme reaksjonsbaner går fra det sensoriske system (for eksempel syn, hørsel og hudens sanseorganer) over cortex (det vil si den tenkende delen av hjernen) og deretter til den tverrstripede muskulatur (det er den delen av muskulaturen som vi opplever å ha bevisst kontroll over). Disse banene har lang reaksjonstid med et minimum på litt mindre enn et sekund, men ofte mye lengre. Det er omveien rundt cortex som forlenger reaksjonstiden.

Men vi har også meget hurtigere reaksjonsbaner. Disse går fra sanseorganene. Ikke gjennom cortex, men via lavere hjernesentre, det limbiske system og amygdala til:

1) Det autonome nervesystem som starter kroppens alarmsystemer, det vil si hormonsystemene samt glatt muskulatur som regulerer de indre organer.

2) Det somatiske nervesystem, som igangsetter tverrstripet muskulatur, skjelettmusklene, som vi blant annet bruker til å løpe og gå med uten forsinkende tanker.

3) Og først deretter: Når og hvis det er kapasitet sendes signal til cortex og setter tankene inn.

I den enden av alarmskalaen hvor ting skal gå fort, er den kroppslige alarmtilstand på gang før tankene. Det første signal om at noe er galt kommer da fra magen og brystet. Det er derfra faresignalet kommer om at ditt barn ikke er hvor han skal være, at noe stort og farlig er tett på deg på gaten, eller at det er noe muffens med personalmøtet. Det kalles også ”kamp-flukt-systemet”, fordi det setter oss i stand til å umiddelbart slåss med faren eller flykte. Angst er opplevelsen av alarmtilstanden i nerve- og muskelsystemet. Når dette virker hensiktsmessig aktiveres kroppens ressurser til å overvinne faren, mens de deler av kroppens funksjoner som ikke er viktige i den sammenheng for en stund deaktiveres. Disse aktiverende og hemmende virkninger i kroppen starter altså uten at den langsomme bevissthet har innflytelse. Eksempler på kroppsfunksjoner, som reguleres av det autonome system ved kamp-flukt er pusten (aktiveres), hjerterytme (aktiveres) og mage-tarm funksjoner (hemmes).

Det er imidlertid også en kroppslig reaksjon på trussel, som består i passivitet. Det er da ikke en kamp-flukt reaksjon, men likefullt en angstreaksjon. Organismen gjør seg med denne ubevegelig, den ”fryser”. Vi vet om denne type reaksjon fra reptilenes verden, hvorfra den har blitt videreført til oss. Fysiologisk aktiveres denne passivitet gjennom det autonome nervesystem, parasympatisk del. Mens cortex, med tankene, ikke er aktiv. På et vis kan det være noe meningsfullt med en slik reaksjon. Ubevegelighet kan medføre å ikke bli oppdaget. Det er interessant at denne reaksjonen er arvet av den menneskelige art.

Alarmsystemet kan imidlertid fungere gradert. Angsten kan være mer eller mindre. Og tankene kan spille en gradert rolle.

Hvordan oppstår den syke angst?

Angstens alarmsignaler er altså gode til å sette kroppen i stand til å avverge fare. Men hva er det da som er så ille med disse alarmsystemene, når de åpenbart er til hjelp? Svaret er at vi kan lære oss unødvendige alarmreaksjoner. Angst er ikke hensiktsmessig når den henger sammen med at vi feilaktig oppfatter noe som farlig. Det vil si når vi ikke har forstått hva det er vi står overfor og kjemper, flykter eller blir passive (ubevegelige) uten grunn. I disse tilfeller er kamp-flukt eller passiv avvergelse uten tankevirksomhet en dårlig strategi. I disse tilfeller kunne det være nyttig å bevare et overblikk, å tenke, og unødvendig å mobilisere alarmsystemene med forsterket hormonproduksjon, hjertebank og pust. Disse synlige kroppsfunksjonene kan også være sosialt uheldige. Personen selv kan oppfatte hva andre legger merke til hos ham og sirkelreaksjoner med selvforsterkende angst kan komme i gang.

Mennesket som art er utstyrt med en velutviklet evne til å lære. Vi trenger bare noen få situasjoner til å danne oss en oppfattelse av noe. Det gelder også oppfattelsen av trusler. Evnen til å fange opp emosjonelle reaksjoner hos andre er også svært velutviklet hos mennesket. Det betyr at vi lett kan oppfatte emosjonelle variasjoner hos andre, gjøre disse til signaler for fare og generalisere denne læring. Dermed kan vi ha innlærte unødvendige reaksjoner av denne type; neurotisk angst, uhensiktsmessig angst. Legg merke til at denne type innlært angst er meget kompleks. For eksempel er det et sett av sammensatte signaler som innlæres når følelsene hos et annet menneske blir kilden til angst, sammenliknet med at et dyr eller en trailer truer oss.

Vi har en skala av disse reaksjonene; fra nyttig og nødvendig til unyttig og plagsom.

Angst og samfunn

Man mener det er mye angst i det moderne samfunn. Det er dog vanskelig å bli klok på. Men det kan sies med stor sikkerhet at angst henger sammen med at det som er ukjent, det uforklarlige eller uforutsigbare, medfører kroppens alarm. Å dyrke religion og slutte seg til en ideologi har vært noen av de foretrukne måter å takle angst på. Å knytte seg til andre former for kraftfull ledelse er også umiddelbart frykt- og angstreduserende. Man ser for eksempel at noen mennesker samler seg i en personkult omkring en politisk leder eller, i mindre målestokk, en dominerende person på en arbeidsplass.

Det er noe interessant med disse kulturbaserte metodene på å takle angst. Autoritære systemer og religioner er ofte preget av ritualer. Bruk av ritualer reduserer tydeligvis angst. De religiøse overgangsritualer ved fødsel, bryllup og død er gode eksempler. At ritualer virker angstreduserende er forståelig fordi:

1) De bringer mennesker sammen,

2) det skapes rytme i livet, her ved forutsigbarhet og gjentakelse, og

3) det historiske fellesskap til de medvirkende bekreftes, dvs. det skapes sammenheng i fortid, nåtid og fremtid.

Det kjennes for det meste bra med slike fellesskap. Noen enkeltindivider og grupper vender seg dog imot ritualene i andre grupper og skaper konflikt. Jevnfør her det interessante begrep sammenhengskraft i samfunnet, noe som mange er opptatt av, men hvor det i det hele er en kvalitet av konflikt og angst både internt i relasjon til egne medlemmer og eksternt til medlemmene i de andre grupper. Angst er altså en mekanisme, som stikker hodet frem på det individuelle plan, mellom grupper og i de store politiske sammenhenger.

Angst har flere betegnelser

Vi har begrepene angst og fobi, vi snakker om frykt og bruker også uttrykket å være redd. Vi snakker om forskjellige former for klinisk angst, fordi angsten for forskjellige mennesker tilsynelatende er knyttet til forskjellige situasjoner. Man har sosial angst, angst for lukkede rom, for åpne plasser, det tales om flyskrekk, for å nevne noen. Det er også et begrep som heter generalisert angst, hvor angsten opptrer på en mer omfattende og diffus måte, slik som navnet angir. Det gir en viss mening med en slik oppdeling, fordi noen mennesker åpenbart lider av bestemte typer angst og ikke av andre. Angst, fobi og paranoia er i høyere grad kliniske begrep enn de første. Den som har angst, fobi eller er paranoid blir derfor oppfattet som mer syk enn den som bare er redd, men det er de samme fysiologiske og psykologiske mekanismene.

Årsaker

Unødvendig angst kan altså oppstå som et resultat av påvirkning. For eksempel ved at andre menneskers emosjonelle oppførsel på et eller annet tidspunkt har gitt signal om forestående fare eller ubehag, og at disse systemer av signaler og forventninger er blitt generalisert slik at nye signaler som ligner de foregående utløser den samme forventning om fare. Dette er enkel psykologi som er beskrevet av den russiske psykolog Pavlov, og siden er systematisert i atferds- og kognitiv psykologi.

Angst kan imidlertid være mer komplisert. Det gir mening å oppfatte noen angstlidelser som et av resultatene av avmakt overfor gjennomgripende forandringer. Arbeidsledighet eller alvorlig sykdom for eksempel. Men dette kan forstås ennå videre. Under mitt opphold på Øst-Grønland har jeg vært vitne til hva kravet til inuittene om endring fra en samler- og jegerkultur innenfor få årtier har medført. I dette tilfelle er det tidligere grunnlag for livet, avhengigheten av å kunne avlese naturen, å ha evne til å se hvilket vær det blir og vite hvor fangsten er best – alle disse evner har mistet mening. Kompetansen på disse tingene er nå i det beste fall bare kuriøs. Bare interessant for turister og små subkulturer som er utløpere av turistnæringen. Bortfalt mening har medført utbredte ekstreme symptomer med vold, overgrep og rusmisbruk i befolkningen. Disse symptomer kan benevnes som psykiske forstyrrelser i seg selv, fordi enkeltindivider kan bli oppnevnt som voldelige, alkoholikere, seksuelle overgripere og mye annet. Men alle disse reaksjonene kan ses som angstmotiverte og en følge av at den enkelte person ikke lengre kan beherske livet sitt på en kjent måte. Rytmen er brutt. Fortid, nåtid og fremtid henger ikke sammen. Samvær omkring kjente aktiviteter er borte. Det er samme mekanisme som ligger til grunn her som ved de meget enkle angstproblemer; livet er blitt uforutsigbart, kompetansen slår ikke til – angsten setter inn.

Jeg vil med dette peke på at angst er et allment menneskelig fenomen. Angst kan være bakgrunnen for ødeleggende symptomer av mange slag etter store og uhåndgripelige forandringer. Men de samme fysiologiske reaksjoner er også normale og nyttige i forhold til små begivenheter, som medfører den adekvate kamp-flukt reaksjon. Situasjonene og de overfladiske symptomene varierer, de underliggende psykisk-fysiske angstmekanismer er de samme.

Terapi

Når angsten er enkel, det vil si når de utløsende signaler er lette å oppdage og de tilhørende uhensiktsmessige reaksjonene er begrenset til noen lett beskrivbare situasjoner, er det forholdsvis enkelt å arbeide seg vekk fra angsten. For eksempel heisfobi og flyskrekk. Når angsten derimot er kompleks og griper inn i mange områder er terapien tilsvarende vanskelig. Intelligens og dermed evne til innsikt, motivasjon til å bli bedre, parathet/villighet til å prøve noe nytt, evne til å forstå mekanismene og mulighet for støtte fra omgivelsene har betydning for utsiktene til å bli bedre. Vilje til å konfrontere angsten og få ny erfaring som setter til side de gamle erfaringene er den viktigste ressurs.

Prinsippet i terapien er alltid å få i gang en stigende konfrontasjon av det som starter angsten, med tilsvarende ny læring om at det går bra. Når angsten er begrenset til enkle reaksjoner (overfor fly og heiser), kan man anvende meget enkel trening, inntil det er oppnådd toleranse for det vanskelige. Når angsten ikke er enkel men kompleks, sammensatt, forgrenet eller hva vi velger å kalle den (for eksempel angst for tap av selvfølelse, omdømme, ensomhet blant annet), er det behov for tilsvarende mer kompleks terapi som hjelper til med å oppnå forståelse av hva det gjelder. Det er da nødvendig med en analytisk tilgang som støtte for konfrontasjonstreningen.

Terapeuten må vite hva han har med å gjøre. For eksempel er kjennskap til angstens kroppslige ekvivalenter nødvendig. Det er viktig å lese kroppens informasjon om graden av aktuell angst, sådan at den terapeutiske konfrontasjonen kan tilpasses det som klienten er klar til.

Angsttest

Linken nedenfor fører til en populær angsttest. Den brukes av mange leger og psykologer som ønsker et hurtig mål for angsten hos en klient. Det kan være interessant å teste seg med denne, men vær oppmerksom på at testen anvender en simpel vitenskapelig metodikk. For eksempel å estimere en grad av søvnløshet, bestemme stemningsleiet og det generelle kliniske inntrykk av klienten. Det er et problem, at det ikke er noen sidestilt uavhengig målestokk for vurderingen.

En test er en systematisk rekke spørsmål og svar. Kvaliteten av det samlede testresultatet avhenger av om spørsmål og svar er gode. Ved all testing gjør man noe komplisert til noe enkelt. Det er det som er vitsen, men også svakheten. En test kan aldri vise virkeligheten, akkurat som et kart over et land aldri viser det riktige landskap. Kartet er mye mindre enn virkeligheten. Kartet er statisk, og det er testresultatet også, men landskap og personer er ikke statiske.

Temaene som testen retter seg mot er egentlig helt ok. Angst begrenser nettopp oppmerksomhet, medfører søvnløshet og kroppslige symptom med annet. Testresultatet kan derfor være utgangspunkt for samtale, noe som absolutt er relevant. Angsttest i flere former kan finnes på internett, det er ikke farlig å prøve seg på disse, så lenge man ikke legger for mye vekt på skåringene. Den beste vurderingen fås ved å snakke med andre mennesker om hvordan man har det.

Spørsmål kan sendes til:  jan@rimau.com