ADHD

Innenfor dette fagområdet finnes det flere betegnelser: ADHD, MBD, DAMP. Nedenfor vil jeg si litt om hva dette er.

Utbredelsen av ADHD synes å være omkring 1-5 % av befolkningen. Uklarheten beror på problemer med diagnostisering og opptelling. Større og mindre oppmerksomhet i medier og befolkning spiller inn på den tilsynelatende utbredelsen. Det er grader av ADHD, noe som har betydning for hva man teller.

ADHD er kortformen for Attention Deficit Hyperactive Disorder, dvs. en tilstand med svikt av oppmerksomhet i tillegg til hyperaktivitet. Impulsivitet hører med til symptomene og det kan være kombinasjoner av disse. I fagmiljøene har dette vært kjent fra starten av 1900- tallet. Men man har hatt skiftende betegnelser, f.eks. MBD (Minimal Brain Dysfunction) og i Skandinavia DAMP (Deficit Attention Motor function and Perception). De skiftende betegnelsene avspeiler endringer gjennom tidene i oppfattelser av årsaker. Noen betegnelser angir årsaken som særlige forhold i hjernen, evt. at hjernens signalstoffer fungerer annerledes, mens andre betegnelser mer forsiktig bare betoner symptomer.

Symptomene av impulsivitet og høy aktivitet er ofte hva miljøet rundt er opptatt av, fordi disse har flest konsekvenser for for andre. Symptomet med svikt av oppmerksomhet har i utgangspunktet mindre konsekvens for andre og kan derfor være vanskeligere å oppdage. ADHD er ødeleggende for personens relasjoner, fordi det kan være vanskelig å holde på kamerater, og konsekvensene for familien eller læringsmiljøet i en skoleklasse kan være ødeleggende. Læring for personen som har ADHD er vanskelig. Hvis man ikke finner frem til måter å løse disse problemene på, kan det medføre livslang sosial og læringsmessig invaliditet.

Uansett hva man mener om konkrete årsaker, er det rimelig enighet i fagmiljøene (med den viten vi har i dag) at ADHD er en såkalt medfødt tilstand. Det vil si at det er ikke en følge av en kjent miljøpåvirkning under oppveksten, feil oppdragelse eller lignende. Likevel er symptomene ved ADHD, overfladisk sett, tett på adferden hos barn som er preget av utilstrekkelige familiære rammer. Diffuse voksne modeller for barna medfører ofte at barna må eksperimentere med sin atferd for å klare seg. Det kan medføre utagerende barn, som tilsidesetter andre menneskers behov av mangel på innlært empati og overblikk – men det er da ikke ADHD, det er i stedet en sosialt og emosjonelt betinget atferdsforstyrrelse. Det er viktig at vi som skal hjelpe, gjør det klart hva adferden skyldes. De holdninger og fremgangsmåter som tas i bruk i de to tilfeller er forskjellige.

Etter hva vi vet i dag, må behandlingen være en kombinasjon av 1) å hjelpe personen til å fungere med sitt handikapp, 2) pedagogisk tilrettelegging av rammene omkring den som har ADHD og 3) medisinering.

Tilstanden av ADHD kan ikke i seg selv forandres med f.eks. innsiktsgivende terapi. Det er på samme måte som at det ikke er mulig å gi en enarmet person to armer. Den psykiske følgevirkningen av ADHD kan dog avhjelpes eller kompenseres, på samme måte som man kan hjelpe den enarmede med å forholde seg til virkeligheten – å måtte fungere med en arm.

Når det gjelder et barn, må mesteparten av den psykologiske hjelp bestå i tilrettelegging av det omliggende miljø. Det vil si tilpasning av omgivelsene – i prinsippet på samme måte som man tilpasser miljøet til en fysisk handikappet person. Tilpasningen består i å forstå barnets annerledeshet, at det må brukes tålmodighet, at man ikke gir barnet skyld, mens at det likevel brukes tydelighet med rammer og settes særlig fokus på de kritiske områder kameratskap og øvelse i samarbeid. Dertil fokus på læringsmiljøet. Øvelse hos barnet i å tåle frustrasjon er viktig. Medisin bør prøves, fordi dette virker i mer enn 50% av tilfellene, men altså ikke i alle tilfeller. Medisinen kan også for noen ha for mange bivirkninger.

Behandlingen av ADHD er dermed i høy grad en miljøinnsats. Det er best om det kan lykkes å koordinere den pedagogiske innsats på alle de viktige områdene: Familie, skole, fritid og arbeid. Medlemmer av familien, lærere og andre som har med ADHD å gjøre har ofte behov for psykologbistand for å kunne tåle utfordringene.

Spørsmål kan sendes til:  jan@rimau.com