Sakkyndig – Lov om barn og foreldre

Jeg har for tiden ikke kapasitet til å påbegynne nye utredninger.

Psykologer og andre faggrupper kan ta på seg oppgaver for retten, for barnevernet, for fylkesnemnda og for private oppdragsgivere med utredning av barns omsorgsforhold og behov.

Her beskriver jeg sakkyndiges arbeid for retten i skilsmissesaker som dreier seg om å veilede den pågjeldende rettsinstans. Fagområdet reguleres med Barneloven (siste revisjon 18.06.2010). Den kalles også Lov om barn og foreldre. Den kan kjøpes i en bokhandel og er på 60 sider. Barneloven regulerer forhold omkring foreldremyndighet, barnefordeling, delt eller felles omsorg, samt samvær når foreldre skilles, uansett om foreldrene har vært gift og det er snakk om separasjon og skilsmisse, eller om de har vært samboere. Samme regler gjelder.

Sakkyndig er den vedtatte betegnelse for en person som tar på seg oppgaver med utredning av barns omsorgsforhold. Den sakkyndige har gjennomgått en utdanning som medfører generell kompetense som danner grunnlag for engasjement i de enkelte saker.

Når foreldre skilles skal det tas stilling til spørsmål om hvor barna skal bo, hvem som skal ha omsorgen og hvilket samvær det skal være. Foreldremyndighet endres bare under særlige omstendigheter. Det er foreldrene som i utgangspunktet har ansvaret for å avtale fordeling av omsorg og samvær. Det skal uansett foretas megling som en hjelp til foreldrene og en sikkerhet for barna; at avgjørelsene treffes i gode rammer. Uansett om det er lovpålagt med megling, er det foreldrenes innbyrdes avtale som skal fremmes – dog som nevnt med å ta hensyn til barnas behov. Noen foreldre oppnår ikke enighet ved megling, og det er da en tvist som kan komme for retten.

Retten kan ha behov for hjelp fra en sakkyndig til å belyse saken. Partene i saken kan gjennom deres advokat ha innflytelse på valget, noe som er praktisk av hensyn til det generelle behov for samarbeid. Psykologen skal være habil. Det formuleres et mandat til vedkommende og det settes opp en tidsfrist i forhold til tidspunktet saken er berammet.

Selv om saken er satt opp, kan partene fortsatt avgjøre denne ved enighet. Bare ved partenes fortsatte uenighet skal dommeren avgjøre saken – da eventuelt med bistand av sakkyndig. Sakkyndig kan i noen tilfeller få i oppgave å veilede partene, når det er ønskelig. Prinsippet er at tvisten så langt som mulig skal løses ut ifra det foreldrene sammen kan bli enige om og som oppfyller barnas behov.

Den sakkyndige er ikke en selvstendig operatør. Han/hun refererer til retten og gjennom retten til partenes advokater. Psykologen er ikke terapeut. Han/hun skal belyse saken ifølge mandatet. Han/hun skal arbeide ut fra hensynet til barnets beste. Det er viktig at barnets synspunkt kommer frem. Det skal for eksempel være mulighet for at den sakkyndige kan snakke med barnet i enerom. Barnets synspunkter tillegges vekt i forhold til barnets alder og hva barnet sier. Barnet skal høres hvis det er over syv år. Hvis barnet er over tolv år legges det stor vekt på dets synspunkter, for eksempel om valg av bosted. Sakkyndig snakker også med de relevante voksne i barnets miljø, foreldre og eventuelle andre omsorgsgivere, pedagoger eller lærere så langt det er rimelig, for å få nødvendige opplysninger. Undersøkelsen skal være minst mulig inngripende og informasjon om forholdene som undersøkes begrenses i utbredelse. Den sakkyndiges arbeid skal medføre en skriftlig rapport. Innen rapporten legges til grunn for beslutning skal den legges frem for Barnesakkyndig kommisjon, som har mulighet for å gi kommentar, å anbefale utdypning av konklusjonene eller å avvise rapporten som utilstrekkelig.

Se hele barneloven her: http://www.lovdata.no/all/nl-19810408-007.html

Spørsmål kan sendes til: jan@rimau.com